07 February 2010
Thomas Dybdahl newsletter Feb 2010
11/02/10 09:28 Filed in: Thomas
Dybdahl
Newsletter from
Thomas
Dybdahl
Hey all,
Hope this little entry finds you all well, just enjoying the lovely smells and sounds that follow the torrential rainfalls in Singapore during the rainy season. I am here, just writing, relaxing and preparing for what seems to become a pretty hectic year.
As soon as I get back home to Stavanger, in Norway, I will start mixing my next record with co-producer Morten J. Olsen and mixer Joergen Traen. The record is my fifth studio album and follows 'Science', which was released in sep 06. It seems like such a short time ago, but almost 4 years in this crazy business is a long time and I am really excited to see what happens when we release it.
Do people love it/hate it, do they think it's different, how much have things changed in regards to the way you reach out to your fans and people that might dig your stuff? The record is definitely different from what I've done before, but it's not a conscious choice or anything, it just reflects what kind of things I have been listening to and been into lately. But long before that record comes out, I hope to go on the road more in Europe and the Uk (I know, technically Uk is part of Europe, but when I speak to British people they always seem to make this distinction clear...Island people are crazy:)
Also, we will try to keep you as updated as possible and at this moment I am talking to my long time friend and film maker Rune Hagerup about documenting most of 2010 as there are a lot of things that could be interesting to get on video. Things could go to hell, things can go great...you never know.
That's it for now, pop back in to see the final mix sessions for the new album last week of feb, we will be putting snippets out almost every day,
Love
Thomas
Hey all,
Hope this little entry finds you all well, just enjoying the lovely smells and sounds that follow the torrential rainfalls in Singapore during the rainy season. I am here, just writing, relaxing and preparing for what seems to become a pretty hectic year.
As soon as I get back home to Stavanger, in Norway, I will start mixing my next record with co-producer Morten J. Olsen and mixer Joergen Traen. The record is my fifth studio album and follows 'Science', which was released in sep 06. It seems like such a short time ago, but almost 4 years in this crazy business is a long time and I am really excited to see what happens when we release it.
Do people love it/hate it, do they think it's different, how much have things changed in regards to the way you reach out to your fans and people that might dig your stuff? The record is definitely different from what I've done before, but it's not a conscious choice or anything, it just reflects what kind of things I have been listening to and been into lately. But long before that record comes out, I hope to go on the road more in Europe and the Uk (I know, technically Uk is part of Europe, but when I speak to British people they always seem to make this distinction clear...Island people are crazy:)
Also, we will try to keep you as updated as possible and at this moment I am talking to my long time friend and film maker Rune Hagerup about documenting most of 2010 as there are a lot of things that could be interesting to get on video. Things could go to hell, things can go great...you never know.
That's it for now, pop back in to see the final mix sessions for the new album last week of feb, we will be putting snippets out almost every day,
Love
Thomas
Sleepyard reviews
08/02/10 09:39 Filed in: Sleepyard
Reviews of
the Sleepyard album Future
Lines
A translation to English of the French review in Rockittothemoon:
"Strange and cool at the same time, Future Lines, norwegians Sleepyard's fourth album, is the ideal material to reach some kind of sweet meditative and serene torpor. The perfect spliff in a way.
Aerial drones, psychedelic suggestions and inspired melodies overlay on each over along those 12 tracks often leading to daydreaming. Voices are generally subtle - only Saturation and Bionic Exercice (wonderful ditty between mantra and pop song) are really sung - and join the music with delicacy forming etheric choirs close to things the Beach Boys could do. Even the "cover up" bass à la Brian Wilson can be heard at some point (Roll the Dice). But beyond the influences, Future Lines gives a real impression of unusual and free inspiration. The simple beauty of One Pristine Morning with those bird sounds, those incredible piano notes and those tactful and precise arrangements is probably the best example.
Sonic Boom's involvement to this album is not surprising and should attract the attention of the ones who loved Spectrum's Highs, Lows and Heavenly Blows. The atmosphere and the general feeling are alike. Cool and floating.
A pure diamond that smells weed."
Stavanger Aftenblad (in Norwegian)
Bare å gi seg over
Det starter med en skuffelse. De tidligere platene til Sleepyard er nemlig så bra at det føles feil at bandet nå går nye veier.
Men som på Sufjan Stevens nye album, er det egentlig bare snakk om å legge fordommene bak seg. Godtar du at avleggeren Third avenue nå forvalter musikken til Sleepyard, åpner det for at Stavanger brødrene Oliver og Svein Kersbergen tar gamle Sleepyard i ny retning.
Det gjør de ved å invitere folk fra store deler av verden med på platen. Selvsagt er det et stort kupp å få med David Bowie`s gamle pianist Mike Garson og det skader heller ikke å hente inn den gamle Spacemen 3 helten Sonic Boom på keyboard. Lukas Devita fra Litauen er nok en tangentspiller, mens Yani Martinelli synger. Svenske Lydia L. Ashton spiller fiolin og lokale folk som Øyvind Berekvam, Gaute Storsve og Eirik Lye forankrer det hele.
Musikalsk er dette beslektet med pinorer som Claude debussey, George Gershwin og Karlheinz Stockhausen og nyere utøvere som High Llamas og nevnte Sufjan Stevens. I tillegg skinner den gamle Kersbergen beundringen for Beach boys gjennom på kutt som "Bionic exercise". Det hele er uhyre lekkert gjennomført og burde komme reseptbelagt fra apoteket som balsam for ørene.
Etter å ha kommet over den umiddelbare skuffelsen og deretter blitt forført av kersbergen komposisjonene, er det bare ett ankepunkt som gjenstår: Flere av kuttene her er så bra at de fortjener å være mye lenger. To-tre minutter blir for snaut. Heldigvis finnes det et knippe lengre spor her også.
Beste spor: "Less than zero", "Rainy day vibration", "Bionic Exercise", "Tangerine road"
Geir Flatøe , Stavanger Aftenblad
Furoreiahare (in Norwegian)
«Zzzzzzzzove nå.
En instrumentalskive er av og til helt fantastisk eller dørgende kjedelig. Riktignok inneholder "Future Lines" litt vokal her og der, men den havner et sted midt i mellom. Første gang tenkte jeg at dette var en skive jeg skulle spille hver gang jeg hadde problemer med med å sove, noe som er tilfellet hver eneste natt til mandag året rundt. Plutselig innså jeg etterhvert at skiva har helt andre kvaliteter også.
For dette er deilig å høre på. Du flyter på de deilige komposisjonene og tenker i farger, en ypperlig plate å slappe av til. Skiva er best i sin helhet, men når vokalen setter inn på "Bionic Exercise" skjønner jeg at enkelte spor på skiva gjør seg utmerket aleine også. Jeg vil også mene at på en riktig dag er dette bedre enn massasje og Aku Aku-drinker til sammen. På en gal dag er det som om et program om ulike veveteknikker på NRK på tidlig nittitallet.
Sleepyard har ikke laget en plate for de store anledningene, men heller for de litt mer døsige kveldene etter en stressende dag hvor alt du er hypp på å gjøre er å ligge i vater på en sofa med øynene halveis oppe før du sovner. Tro du meg, det er mange av de dagene også.»
Erick Ellectrick , 18.desember 2009
A translation to English of the French review in Rockittothemoon:
"Strange and cool at the same time, Future Lines, norwegians Sleepyard's fourth album, is the ideal material to reach some kind of sweet meditative and serene torpor. The perfect spliff in a way.
Aerial drones, psychedelic suggestions and inspired melodies overlay on each over along those 12 tracks often leading to daydreaming. Voices are generally subtle - only Saturation and Bionic Exercice (wonderful ditty between mantra and pop song) are really sung - and join the music with delicacy forming etheric choirs close to things the Beach Boys could do. Even the "cover up" bass à la Brian Wilson can be heard at some point (Roll the Dice). But beyond the influences, Future Lines gives a real impression of unusual and free inspiration. The simple beauty of One Pristine Morning with those bird sounds, those incredible piano notes and those tactful and precise arrangements is probably the best example.
Sonic Boom's involvement to this album is not surprising and should attract the attention of the ones who loved Spectrum's Highs, Lows and Heavenly Blows. The atmosphere and the general feeling are alike. Cool and floating.
A pure diamond that smells weed."
Stavanger Aftenblad (in Norwegian)
Bare å gi seg over
Det starter med en skuffelse. De tidligere platene til Sleepyard er nemlig så bra at det føles feil at bandet nå går nye veier.
Men som på Sufjan Stevens nye album, er det egentlig bare snakk om å legge fordommene bak seg. Godtar du at avleggeren Third avenue nå forvalter musikken til Sleepyard, åpner det for at Stavanger brødrene Oliver og Svein Kersbergen tar gamle Sleepyard i ny retning.
Det gjør de ved å invitere folk fra store deler av verden med på platen. Selvsagt er det et stort kupp å få med David Bowie`s gamle pianist Mike Garson og det skader heller ikke å hente inn den gamle Spacemen 3 helten Sonic Boom på keyboard. Lukas Devita fra Litauen er nok en tangentspiller, mens Yani Martinelli synger. Svenske Lydia L. Ashton spiller fiolin og lokale folk som Øyvind Berekvam, Gaute Storsve og Eirik Lye forankrer det hele.
Musikalsk er dette beslektet med pinorer som Claude debussey, George Gershwin og Karlheinz Stockhausen og nyere utøvere som High Llamas og nevnte Sufjan Stevens. I tillegg skinner den gamle Kersbergen beundringen for Beach boys gjennom på kutt som "Bionic exercise". Det hele er uhyre lekkert gjennomført og burde komme reseptbelagt fra apoteket som balsam for ørene.
Etter å ha kommet over den umiddelbare skuffelsen og deretter blitt forført av kersbergen komposisjonene, er det bare ett ankepunkt som gjenstår: Flere av kuttene her er så bra at de fortjener å være mye lenger. To-tre minutter blir for snaut. Heldigvis finnes det et knippe lengre spor her også.
Beste spor: "Less than zero", "Rainy day vibration", "Bionic Exercise", "Tangerine road"
Geir Flatøe , Stavanger Aftenblad
Furoreiahare (in Norwegian)
«Zzzzzzzzove nå.
En instrumentalskive er av og til helt fantastisk eller dørgende kjedelig. Riktignok inneholder "Future Lines" litt vokal her og der, men den havner et sted midt i mellom. Første gang tenkte jeg at dette var en skive jeg skulle spille hver gang jeg hadde problemer med med å sove, noe som er tilfellet hver eneste natt til mandag året rundt. Plutselig innså jeg etterhvert at skiva har helt andre kvaliteter også.
For dette er deilig å høre på. Du flyter på de deilige komposisjonene og tenker i farger, en ypperlig plate å slappe av til. Skiva er best i sin helhet, men når vokalen setter inn på "Bionic Exercise" skjønner jeg at enkelte spor på skiva gjør seg utmerket aleine også. Jeg vil også mene at på en riktig dag er dette bedre enn massasje og Aku Aku-drinker til sammen. På en gal dag er det som om et program om ulike veveteknikker på NRK på tidlig nittitallet.
Sleepyard har ikke laget en plate for de store anledningene, men heller for de litt mer døsige kveldene etter en stressende dag hvor alt du er hypp på å gjøre er å ligge i vater på en sofa med øynene halveis oppe før du sovner. Tro du meg, det er mange av de dagene også.»
Erick Ellectrick , 18.desember 2009